Søk
  • Terje Brevik

Mitt første improteater-kurs!

Oppdatert: 13. feb. 2019

Det jeg husker best fra mitt første impro-kurs er faktisk ikke selve kurset, men veien dit. Det. Var. Skummelt.

Jeg jobbet nemlig som IT-konsulent og hadde absolutt ingen erfaring med drama eller teater fra før. Jeg var derfor helt sikker på at de andre deltakerne

  1. var tusen ganger flinkere, morsommere og mer talentfulle enn meg

  2. helt sikkert drev med både skuespill, stand-up, film og tv

  3. helt sikkert kjente hverandre og jeg var den som ikke kjente noen

  4. visste hva de gikk til og hadde gjort det før

Det var med andre ord ganske mye nervøsitet og frykt inn i bildet.

Bussen hjemmefra til Arendalsgata tar bare 13 minutter, men føltes som en evighet. Jeg var klam i hendene og hele kroppen sa klart i fra hvor nervøs den var. Høstmørket var regnfullt og jeg hadde meldt meg på Impro Basic.

Da jeg krysset Akerselva så jeg så vidt teateret i mørket, i enden av alléen som er Ivan Bjørndalsgate. Den voksende nervøsiteten fikk selskap av en enorm tvil: Hva hadde jeg gitt meg ut på?!? Hvorfor hadde jeg meldt med på dette? Konserter og pils var jo min greie, ikke å dumme seg ut foran andre. Improvisert teater, hva er det for en greie egentlig? Hjelp!

Punkt 1–4 gikk på repeat og full styrke i hodet mitt de siste 150 meterne, og hadde en en selvforsterkende effekt: mer usikkerhet, mer tvil, mer frykt. Kroppen gikk i full alarm-modus og jeg følte meg helt alene i verden. Jeg bestemte meg om og om igjen for bare å droppe hele greia. Jeg trengte jo egentlig ikke noe improkurs. Hva skulle jeg med det?

You'll sometimes walk alone

Jeg er veldig glad for at jeg ikke snudde. Jeg tok nemlig feil. Jeg var ikke alene og ikke var det skummelt.

For det første var de fleste som meg, nysgjerrige men uten erfaring. Gjennom morsomme øvelser og leker ble vi raskt bedre kjent og tryggere på hverandre. I stedet for å være morsomme så fokuserte vi på det motsatte og erfarte at det holdt mer enn nok. Frykten ble raskt erstattet med glede og lek.

Impro handler ikke om meg, eller å være morsom eller kul. Det handler i stor grad om å ta vare på partneren sin, bygge på hverandres ideer og skape noe ut fra ingenting, gjennom å ta sjanser og feire feil.

Frykten for det ukjente er ganske latent i de fleste av oss, men når man først har gjort det så vet man at det kanskje ikke var så farlig likevel. Gleden og mestringsfølelsen man opplever under et impro-kurs er enorm, og verktøyene man lærer kan man bruke til det meste ellers i livet, ikke bare på scenen.

For å sitere Jay Sukow: the world would be a better place if everyone took just one improv class. For meg endte det opp med at jeg sa opp jobben, tok en drama-utdanning og nå spiller og underviser impro i inn- og utland, men det er en annen historie.

Les mer om nybegynnerkurs improteater og meld deg på her.


PS: Tusen takk til Hege som maste og maste og maste om at jeg burde prøve impro og ikke ga opp!

0 visninger

©2018-2020 Tøyen Impro

  • Instagram Social Ikon
  • Facebook Social Icon